Nytt år, nye muligheter!

Jeg er vel ikke den mest aktive når det gjelder å skrive blogg, men jeg tenkte at det kanskje var på tide å skrive noen linjer igjen.

2010 er i full gang, og jeg har allerede bestemt meg for å snakke paven midt i mot og uttale det tjue-ti. Jeg er hellig overbevist om at det kommer til å etablere seg som riktig talemåte. Språkrådet kan mene hva de vil om den saken.

Etter å ha jobbet på Operaen i snart tre år, har jeg nå blitt funnet verdig til å være med som solist i en operaproduksjon. Jeg har fått æren av å gestalte Parykkmakeren i Ariadne auf Naxos, en komisk opera av Richard Strauss og Hugo von Hofmannstahl. Det er ikke mye å synge, men en typisk liten spillerolle. Perfekt for en sånn tulling som meg. Jeg koser meg ihvertfall stort, og har lagt ved tegningen fra sminkeavdelingen siden jeg synes den var ganske fin. Sveisen er ihvertfall ganske spektakulær, helt i stil med karakteren. I morgen er det første kost og mask-prøve. Da skal alt få sin visuelle fullendelse. Det blir moro!

Ellers er vi i full gang med Tannhäuser. Det tegner til å bli en imponerende forestilling hvor Operaens tekniske muligheter blir strukket til sitt ytterste. I kjent stil tar regissør Stefan Herheim koret på største alvor og gir samtlige sangere oppgaver som gjør at hver enkelt føler seg betydningsfull. Vi er ferdig med dag to, og har fått et godt inntrykk av veien framover. Også moro!

Men det er flere artige ting i livet nå. Moving Day! har knyttet til seg en ny gitarist, Stian Jørgen Sveen fra Lucky Lips, og han skal få sin ilddåp med bandet i morgen på Herr Nilsen. Skrekkblandet fryd er vel uttrykket som beskriver følelsen best. I tillegg er jeg på alvorlig utkikk etter ny kontrabass. Jeg har spilt så lenge nå at jeg begynner å få en følelse av hva jeg vil ha. Mathilde har gjort nytten sin i stort monn, men begynner å bli litt sliten og skranglete. Nivået på Movng Day! er blitt så høyt at det ikke nytter med b-vare i instrumentariet lenger. Det ligger an til at det blir fyrt av rundt tredve tusen om ikke alt for lenge. Men hva gjør man ikke for kunsten. Dessuten ser det ut til at vi begynner å tjene penger på dette. Mathilde er ihvertfall tjent inn med god margin. Om hun skal selges eller ikke får tiden og plassen i huset avgjøre.

Apropos det: Jeg har lekt med tanken på flytting ganske lenge nå, men gruer så fælt til selve flytteprossessen at jeg nok på ha et sterkt ytre insentiv får å få gjort noe med det. Noen å flytte sammen med, kanskje...? Ett eller annet må uansett skje i løpet av våren. Jeg kommer tilbake med mer...