OK, da er det klart for runde to i bloggen. Jeg har akkurat kommet hjem fra første treningstur etter jul, og det gikk omtrent som forventet. Formen er vel ca. 80 % av det den var forrige gang. Det nye er vel at jeg fikk en pulsklokke til jul , en Suunto t3c, som jeg hadde på meg for første gang, og pulsen viste seg å være mye høyere enn jeg trodde. Jeg innbilte meg at jeg lå mellom 150 og 160 når jeg virkelig kjente det, men opp Lognsdalen var jeg opp i 186 i puls. Det er maks ifølge skjemaet. Jeg fant ut at det var best å gå den siste tredjedelen...

Når jeg kom i varmen så varierte pulsen mellom 165 og 180. Det kjentes faktisk helt fint å holde seg stabilt på 175-177. Jeg er noe overrasket over dette, må jeg si, og kan ikke forstå at man kan få treningseffekt av å vake rundt 130-140. Men sier ekspertisen det, så stemmer det sikkert. Jeg kommer likevel til å fortsette på denne måten en stund til, og se om den relativt høy pulsen beror på litt for langt treningsopphold.

Resten av denne dagen kommer til å gå med til oversettelse av synopsis til Winterreise på søndag. Jeg må si at dette er litt spennende. Det blir første gang jeg gjør noe sånt på egen hånd, og ikke i regi av skolen jeg til enhver tid befant meg på. Vi gjør konserten gratis, mest for å signalisere at det ikke er noe prestisje i det. Det kan jo være deilig når man skal teste strikkhopping for første gang...